Typiske trekk ved metakognitive tvangslidelser kan omfatte overvurdering av bekymringer, overtenking, og gjentatt bekymring for tankene i seg selv. Mennesker med denne typen tvangslidelser kan utvikle kompulsive atferdsmessige strategier for å håndtere disse tankene, som for eksempel overdreven tvangsmessig analyse, unngåelse av visse situasjoner, eller andre ritualer.

Behandling av meta-kognitive tvangslidelser kan inkludere metakognitiv terapi, der målet er å hjelpe individet med å endre de skadelige tankeprosessene og utvikle mer adaptive mestringsstrategier. Det er viktig å søke profesjonell hjelp hvis man mistenker at man eller noen andre lider av en tvangslidelse, da behandling og støtte kan være avgjørende for bedring.

Opphavet til Metakognitiv Terapi

Metakognitiv terapi har sitt opphav hos engelskmannen Adrian Wells, som identifiserte noen felles prosesser hos pasienter med psykiske lidelser. Terapiformen oppstod ut fra forsøk på å forklare laboratoriefunn på oppmerksomhets filtre= det kognitive oppmerksomhetssyndromet=KOS ( det kognitive oppmerksomhetssyndromet= negative mønstre, trusler, mestringsstrategier som hindrer effektiv selvregulering av tanker og følelser, grubling og bekymring ) og forene disse med kliniske observasjoner av pasienter som beskrev bestemte mestringsstrategier i form av prosesserings måter. Disse prosessene var selvfokusert oppmerksomhet, KOS ( hva vi gir oppmerksomhet ), bekymring og grubling.

På slutten av 1980 og starten på 1990 tallet mente man at oppmerksomhets filtre og bekymring var automatiske prosesser. Man mente også at stemnings- og angstlidelser hadde sammenheng med innholdet i negative tanker mer enn bestemte tenkemåter. Wells og hans kolleger imøtegikk denne forklaringen og mente at oppmerksomhets filtre/KOS og bekymring først og fremst hang sammen med bevisste vurderings og mestringsstrategier som pasienten benyttet

(det at mestringsstrategiene er bevisste, gjør det mulig og kvitte seg med uhensiktsmessige strategier). De mente også at selve innholdet i tankene var en mindre viktig årsaksfaktor bak psykisk lidelse enn tenkemåter og tankekontroll. Innholdet legges også vekt på i metakognitiv terapi, men da på det metakognitive (tanker om tenkning) plan og ikke det kognitive. (Hentet fra Metakognitiv innføring av Peter Fisher og Adrian Wells 2009)